Derfor er vi uenige i Konkurranseklagenemndas vedtak

Saken handler om en avtale mellom dagligvarekjedene om tilgang til hverandres butikklokaler i perioden januar 2011 til april 2018, og om den var lovlig.

Konkurransetilsynet varslet i 2020 gebyr for påstått brudd på konkurranseloven, med både konkurransebegrensende formål og virkning. I 2024 frafalt tilsynet den mest alvorlige påstanden om formål, men mente fortsatt at en avtale mellom aktørene kan ha hatt negativ virkning på konkurransen. Konkurranseklagenemnda opprettholdt vedtaket i august 2025 etter kjedenes klage. Nå har kjedene bragt saken inn for domstolene.

Dette handlet avtalen om

– Prisene i en dagligvarebutikk er offentlige. Alle kan gå inn og se hva varene koster. Prisinnhenting er en del av sunn konkurranse i alle bransjer, og en forutsetning for at vi kan levere på kundeløftet om at REMA 1000 skal ha de laveste prisene, sier leder for næringspolitikk i Reitan Retail, Kårstein Eidem Løvaas. Konkurranseklagenemnda bekreftet i vedtaket i august 2025 at prisinnhenting er lovlig og rasjonelt.

I 2010 ble kjedene enige om en bransjenorm for sammenlignende reklame utarbeidet i samråd med Forbrukerombudet (nå Forbrukertilsynet). Den slo fast at ingen skulle hindre konkurrentene i å sjekke prisene i butikkene deres, og at den som reklamerte med å være billigst, måtte kunne dokumentere det løpende.

Da REMA 1000 økte prisinnhentingen, oppsto uenighet om de praktiske rammene for tilgang. På møter i 2011 og 2012 ble de praktiske rammene derfor presisert: bruk av skanner, hvor mange som kunne registrere priser samtidig, og hvor lenge de kunne være i butikken. Det er disse møtene vedtaket bygger den påståtte overtredelsen på.

– Dette gjaldt kun det praktiske for tilgang til butikk og hadde samme formål som bransjenormen, altså å sikre kjedene adgang til å innhente den prisinformasjonen som er nødvendig for å kunne dokumentere at man er billigst, sier Løvaas.

Konkurransetilsynet var orientert hele veien

– Vi er uenige i at dette har vært et ulovlig samarbeid. Konkurransetilsynet ble orientert om praksisen allerede i 2005, og i 2008 fortalte vi åpent om den i media. Der uttalte tilsynet selv at dette var positivt for forbrukerne, sier Løvaas. (se faksimile i vedlagte powerpointpresentasjon)

Tilsynet ble også orientert om bransjenormen i 2010 og fikk møtereferat fra bransjenormgruppen i 2012. Først over åtte år senere, i desember 2020 fikk kjedene beskjed om at tilsynet mente praksisen kanskje var i strid med konkurranseloven.

Møtene er redegjort for i powerpointpresentasjonen under.

– Vi orienterte tilsynet løpende i mange år, uten å bli fortalt at praksisen var problematisk, sier Løvaas.

Bevisene viser hard konkurranse

– Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av et marked med svekket konkurranse. Bevisene i saken viser at vi samlet sett hadde negative marginer på produktene som trekkes frem i vedtaket og at marginene falt gjennom hele perioden. Det å være billigst gikk foran lønnsomheten, sier han.

Vedtaket som prøves i retten bygger på en påstand om et mulig potensial for skade, ikke faktisk påvist skade. Et sentralt spørsmål er derfor om det kan ilegges gebyr uten at skade er påvist.

Hovedforhandlingen går fra 12. oktober til 17. desember 2026. Reitan Retail har respekt for den rettslige prosessen, og mener saken hører hjemme i rettssalen. Derfor kommer vi ikke til å kommentere saken ytterligere mens den pågår.